- BERGEN : Navnet Bergen kommer fra det norrøne navnet Bjørgvin (ofte skrevet Björgvin), som betyr "den grønne engen mellom fjellene". Navnet er satt sammen av to norrøne ord: Forleddet (bjørg-) betyr fjell eller berg. Etterleddet (-vin) er et svært gammelt ord for en grønn eng, slette eller beitemark. Ifølge sagaene ble byen grunnlagt som Björgvin i 1070 av Olav Kyrre. På grunn av den store hansa-aktiviteten og tysk handel i middelalderen, ble navnet gradvis slipt ned til Bergen i dagligtale og skriftlig form.
- OSLO : Navnet Oslo kommer fra norrønt (Ásló eller Óslo) og betyr enten "engslette under åsen" (med henvisning til Ekebergåsen), eller "gudeslette"/"eng for de hedenske gudene". Navnet er sammensatt av to norrøne elementer: Forleddet (os- / ås-) kan komme av áss (hedensk gud) eller áss (ås, høydedrag). Etterleddet (-lo) betyr en gresslette, eng eller åpen plass ved vann (ló). Navnet ble skrevet på norrønt som blant annet Ásló, Óslo og Anslo. Peder Claussøn Friis lanserte en populær, men feilaktig myte om at Oslo kom fra "Loens os", utløpet av Loelva.
- STAVANGER : Navnet Stavanger kommer fra det norrøne navnet Stafangr, som opprinnelig var navnet på selve fjorden eller havnebassenget (Vågen) før det ble overført på byen. Det betyr enten "den rette fjorden" eller "fjorden ved den bratte skrenten". Navnet er sammensatt av to norrøne elementer: Forleddet (staf-) kommer fra stafr, som betyr stav, pilar, stolpe eller et rettlinjet objekt. Etterleddet (-angr) er et gammelt norrønt ord for en fjord, våg eller trang vik. Historikere og språkforskere har diskutert i hundrevis av år hva forleddet stav egentlig beskriver. Ifølge historikeren Knut Helle viser stafr til den loddrette fjellskrenten på Valberget, som reiser seg øst for Vågen. Sett fra sjøen kunne denne skrenten minne om en loddrett stav som markerte innløpet til havnen. En annen tolkning er at det beskriver formen på det rette fjordløpet inn mot Vågen, eller den helt rette kystlinjen fra Tungenes og inn mot byen. En nyere teori har pekt på at ordet stafr i norrønt også ble brukt om grensemerker, og at Kongssteinen, en fem meter høy kampestein som lå på en bergrygg bak byen, fungerte som grensemerke mellom gårdene.
oct 15 2026 ∞
oct 15 2026 +
