Kjære Isak. Nå sitter jeg der vi traff hverandre for første gang og tenker på deg. Snart er klokken 21:21. Jeg har lyst til å si tusen ting til deg. Unnskyld for at jeg skremte deg. Unnskyld for at jeg såret deg. Unnskyld for at jeg ikke fortalte at jeg er bipolare. Jeg var redd for å miste noen, at alle mennesker er alene uansett. Et annet sted i universet er vi sammen i uendelig tid, husk det. Elsker deg.

- Even